Jeg sitter her med en klump i magen og aner ikke hvorfor.
Jeg savner virkelig å ha en å krype inntil.
Jeg tenker på det hele tiden, eller jeg tenker på en spesiel hele tiden.
Jeg vet ikke hva eller hvorfor, men den personen mangler. Merker det mer en noen sinne at vi høre sammen.
Å hvem vet en dag så blir det kanskje bra igjen.
Jeg har det bra, veldig bra egentlig.
Men klumpen i magen vil ikke vekk.
Jeg har virkelig noe jeg vil jobbe for og jeg skal klare det for det er ment sånn.
Så lenge jeg vet, håper og tror så kommer det til å bli slik.
MKL
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar